Om å lære i nettverk

Kunnskapsdeling,hevder Hargreaves, handler om at god praksis i skolene ikke lukkes inne hos enkeltlærere, men blir felles eiendom for flere som dermed kan dra nytte av den.

Dette var hovedpoenget til Torbjørn Lund på nettverksamling i Vurdering for Læring på Byåsen skole idag. Vi er i nettverk med skoler fra Oppdal, Trondheim, Osen og Ørlandet-:) Interessant og nyttig å møte lærere og skoleledere fra andre regioner enn vi er vant til!
Lund snakket om betingelser for læring i nettverk, og betydningen av å tenke langsiktig og ta tida til hjelp.

Lærer Silje delte sine praksiserfaringer med å jobbe kontinuerlig med mål og daglige tilbakemeldinger til sine elever på Strindheim skole. Hun fortalte at hun hadde undervist fem år i en engelsk skole, som pga svake resultat ble utsatt for kontinuerlig tilsyn fra myndighetene, og skolens lærere måtte endre sin praksis. Hun begeistret publikum med mange konkrete tips!

Kunnskapsutvikling,ifølge Hargreaves, handler om å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes i mange skoler for å skape ny praksis: ”We now understand better than ever that innovation is very often a social, interactive process rather than one of individual creativity, and that networks play a vital role in the creation and the transfer of new knowledge and innovation”(Hargreaves, 2004, s. 84-85).

Skal vi støtte oss til denne teorien vil det altså for Strindheim skole handle om hvordan de klarer å utnytte Silje og andre læreres kompetanse og erfaringer for å skape en ny kollektiv praksis. Og det er ikke lett....

Vi har på vår skole også mange Siljeer, - lærere som driver "eget utviklingsarbeid" innen de områder vi har fokus på.
Jeg har tidligere skrevet om aksjonslæring, og har fortsatt stor tro på at dette er veien å gå!  Vi må ut i klasserommet og reflektere over praksis! Inspektør Cecilie skal skolevandre 8. trinn dette skoleåret, og lærerne på trinnet skal skolevandre hverandre. Jeg applauderer, og det vil nok Lund og Hargreaves gjøre også!

Lund skriver at:
Aksjonslæring og skoleutvikling foregår alltid i en kontekst (praksis) og handler alltid om å prøve å forandre praksis, og risikoen for å møte motstand er nærmest 100%.
Å drive aksjonslæring handler derfor om å øve opp evnen til å

•se barrierer og

•kunne håndtere barrierer og kunne forutse barrierer i neste omgang

Vi skal bruke nettverksideologien internt på skolen også, og øve oss på å se og håndtere barrierer. 

     

Jeg liker ellers denne "presiseringen":

• Om du sparker en stein, kan du med ganske stor sikkerhet si hva som skjer
• Om du sparker en hund, så er derimot forutsigbarheten langt mindre….
•  Nettverksideologi bygger på samhandlinger om det uforutsigbare, det uforklarlige og det konstant uferdige…….mens prosjekter handler om det planlagte, det forklarlige, og det ferdige…

Jeg gleder meg til ny dag i nettverket i morgen!

Nytt skoleår igang

"Etter to dager kjentes det som om jeg har vært her leenge allerede", sa ei jente i 9. klasse da jeg spurte om hvordan det var å begynne på skolen igjen. Alderen spiller tydligvis ingen rolle, - jeg kjente det også litt sånn etter ferien. "Jeg hadde håpet at læreren lå litt etter med planleggingen, men neida - lekser fra første dag! " sukket hun , - og hadde et lite smil om munnen.
Jeg tør påstå at elever liker forutsigbarhet og struktur, og å bli stilt krav til fra første dag. Det ligger mye god terapi i et vanlig A4 liv, som en uttalte etter sommerens forferdelige hendelser.

Vi er igang, og godt er det! Jeg valgte å gjennomføre minnemarkeringen første skoledag med å gå i alle våre tolv klasser og tenne lys og snakke om toleranse og respekt. Jeg fikk møte alle elevene, og samtidig ønske dem velkommen til nytt skoleår. Det likte jeg.

Etter to dager var også diskusjonen om hvordan vi skulle håndtere det faktum at det er svært mange skatere, med brett som ikke kan stå ute, på skolen. Hva med sikkerhetsutstyr? Hvor skal brettene stå i timene osv. I ordensreglementet står det bare noe om sykling og hjelm. Det står ingenting om skating.
Jeg valgte å ta et møte med guttegjengen som skater. Dette ble både konstruktivt og trivelig! Vi ble enige om både hjelm og grunnregler. De valgte tre talsmenn som jeg skal forholde meg til, og de skulle selv jobbe med holdninger i gruppa.

En god start på et spennende nytt skoleår - med full fokus på grunnleggende holdninger, ferdigheter i lesing og vurdering, - og ikke minst: fysisk aktivitet for alle!

Framtidens klasserom

Forrige uke fikk jeg mail med tilbud om å teste ut iPad2 i undervisningen. Jeg visste ikke engang at iPad1 allerede er "ute"! Når sant skal sies så prøvde jeg iPad for første gang selv i forrige uke! Jeg likte formatet og mulighetene, og skjønner godt at dette blir svært interessant å markedsføre mot skolen.  
iPad gir nye spennende muligheter i undervisningen og dette kan dere nå få testet selv. Vi gjennomfører kurs/ workshop for skoler som enten ønsker å komme i gang eller bare er nysgjerrige. sto det i mailen.
I følge brukerne er de viktigste argumentene for bruk av iPad i skolen:
1.　　　 Øyeblikkelig på, ingen ventetid
2.　　　 Høy motivasjonsfaktor hos elever på alle trinn
3.　　　 Batteri som varer hele skoledagen
 Jeg fant også denne linken : http://www.youtube.com/watch?v=eGvl5dg3l2M&feature=youtu.be
- en skikkelig tankevekker i forhold til framtidens skole og framtidens klasserom!

Vi planlegger å etablere ett til datarom på skolen vår til høsten- kan det være at vi er på feil vei? Bør vi teste  iPad2 først? Eller vil det bli snakk om begge deler - både PC og iPad?

Jeg har som arbeidskrav i rektorutdanningen nettopp testet http://www.skolementor.no/ -  et verktøy for refleksjon og skoleutvikling som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse.
Vi får ta ibruk dette eller tilsvarende verktøy så snart som mulig tenker jeg - innenfor dette området går utviklingen så raskt at man kan bare ikke sove i timen!

Er det tid for samtale i travelheten?

Det har vært stille her på bloggen lenge nå - veldig stille.

Det har det ikke vært i min skoleverden. Tvert imot!

Det er travelt på en skole i mai - veldig travelt.

Og travelhet er ingen god ting, selv om vi kanskje lever i travelhetens tidsalder. Travelhet er nærmest blitt et statussymbol; er du travel  har du mye på gang, er suksessfull og har et innholdsrikt liv!

Jeg leste et sted at travelhet kan hindre samtale og undring. Travelhet er " å stå stille" til tross for aktivitet. Travelhet er å være fastlåst, gått i stå, man er ikke til stede. Travelhet setter samtalen ut av spill.

Av alle latterlige ting er ingen så latterlig som å ha det travelt, sier Søren Kierkegaard.

Jeg har bestemt meg for å slutte å snakke om at jeg har det travelt :-) Jeg skal begynne å undre meg istedet. Undring kan nemlig sette igang en samtale. Den danske teolog og filosof Løgstrup sier at "undringen vokser og modnes fram. Det er forskjell på forbauselse og undring. Forbauselse er noe plutselig og går raskt forbi, mens undringer har varighet i seg."

Våren er ei fin tid å undre seg. Jeg undrer akkurat nå på hvorfor vi i skolen ofte bekymrer oss for at mange elever har det altfor travelt med allskens aktiviteter, samtidig som vi lar oss provosere av ungdommer som har all verden av tid og som ikke stresser med noe...?

Lære for livet i elevbedrift.

I går hadde jeg besøk på kontoret av elever fra 9. trinn som nettopp har startet med elevbedriftsperiode. To jenter kom med skriftlig søknad fra bedriften arrangement med spørsmål om det var mulig å leie biblioteket/kantina onsdag. De hadde fått oppdraget å arrangere 11-årsdag:-)
Lederen for en annen bedrift ba om møte for å diskutere om skolen trenger å få produsert profilprodukt, som tidligere år. Vi fikk en fin diskusjon om tovede sitteunderlag som profilerer Vikhammer ungdomsskole, om hvilken markedsføring som vil være hensiktsmessig og hvilken pris sitteunderlagene bør ha.

Disse henvendelsene gir meg energi og lyst til å fortsette som skoleleder! Vi startet med elevbedrift så tidlig som i 2003, og det er blitt et tiltak som har overlevd både innføring av ny læreplan og ny vurderingsforskrift.

Elevbedrift hos oss er organisert etter konsernmodellen: vi har en konsernledelse av elever og hver bedrift i konsernet har sin egen leder, økonomiansvarlig og markedsføringsansvarlig. En av lærerne er veileder for konsernledelsen, og på toppen sitter et styre som består av repr. fra foreldre og næringslivet.

Årets konsernledelse er fire meget dyktige og målbevisste jenter. Jeg gleder meg til å følge produksjon og prosesser framover! Dette er et av de litt for få praktiske tiltak vi har på skolen - vi jobber med å sette igang flere! Ungdom trenger å lære på mange måter.

Utviklingssamtalen - ikke bare lett match!

 Det er tid for utviklingssamtaler,eller kontaktmøter som disse samtalene het tidligere. Forskriften er klar; elever og foresatte skal få tilbakemeldinger og framovermeldinger og det skal settes mål for framtida. Ikke så enkelt å være lærer bestandig .............




Den som ikke fokuserer men sikter på mange mål samtidig, vil som regel bomme.

Vi er tilbake til gamlelandet - en ukes opphold med sosialt og  faglig opplegg er avsluttet og beslutninger er tatt. Vi har hatt mange gode fellesopplevelser, masse latter og smil og nedsenkede skuldre-:) og vi har gjennomført det vi planla å jobbe med!
Vi reiste til Tenerife med en klar målsetting om å komme hjem med tiltak og vedtak som skal settes iverk.

Målsettingen var tredelt:
1. Jobbe med fellesskapskultur i kollegiet - bygge gode relasjoner og utvikle oss i retning av en lærende organisasjon.
2. Utarbeide tiltak for økt fysisk aktivitet, mer trivsel i friminutt og på tvers av trinn. +Tiltak for praktisk tilnærming til fag.
3. Utarbeide gode lokale læreplaner i et utvalg av fag.

Under oppsummeringen på fredag, hvor bl.a. alle skulle skrive ned hva som kjennetegner en god bruk av felles planleggingstid på skolen, sa svært mange at tid til erfaringsdeling, pedagogiske dabatter og felles refleksjon er viktig! Det er jeg glad for. Inspektør Bodil har fått i oppdrag å utarbeide et glansbilde av fellestid på bakgrunn av hva personalet har skrevet og sagt.

Ifølge Senge (1999) preges lærende organisasjoner av at deltakerne jevnlig utvikler evnen til å skape ønskede resultater, der nye og ekspansive tankesett blir framelsket, der kollektive ambisjoner får spillerom, og der menneskene kontinuerlig lærer mer om hvordan en lærer sammen.

Økt fysisk aktivitet - Øivind fortalte fra kick-off i Den fysiske skolesekken

Alle som har vært med på denne turen har måttet melde seg på en fysisk aktivitet minst to av dagene. Kate, Bente og Øivind tok ansvar - og vi valgte mellom dans/aerobic, volleyball, jogging, svømming, gåtur og sykkeltur. Lærergruppa oppførte seg som en gjennomsnitt skoleklasse; noen la inn meget stor innsats, mens andre la lista lavt og gjennomførte med "lav måloppnåelse"-:) Et godt utgangspunkt for å drøfte hvordan vi skal nå de mest passive, og hva de mest aktive av elevene bør få av utfordringer! Vi har utarbeidet konkrete friminutt-tiltak som skal iverksettes, og som skal føre til økt trivsel og fysisk aktivitet blandt elevene.

 Tiltak for en mer praktisk og virkelighetsnær ungdomsskole

Regjeringa legger opp til følgende:
Mer praktiske arbeidsmåter og flere valgmuligheter Elevene må oppleve at innholdet i skolen er relevant i deres hverdag og for arbeidslivet.
- Forsøket med Arbeidslivsfag blir utvidet fra høsten 2010, iverksette forsøk med valgfag
- Forsøk med ulike vurderingsformer og mer fleksibel fag- og timefordeling
- Flere elever tilbud om å delta i elevbedrift i løpet av skoletiden.
- Lærerne skal få flere undervisningsopplegg på praktiske arbeidsmåter

Vi har bestemt at vi skal utvikle tilvalgsfag norsk fordypning til å bli et praktisk tilbud på alle trinn.  Barne- og ungdomsarbeiderne grep godt tak i dette forslaget og kom med gode, konkrete forslag til hva de kunne bidra med inn i et slikt tilbud. Dette kommer til å handle om god pedagogisk forankring, og rett person på rett plass!
Og vi skal videreføre elevbedrift, som vi har hatt i snart 10 år.

Tida fram til sommeren vil vise om vi lykkes med å iverksette de ideene som vi har samlet oss om. Det kommer til å handle om ledelse, grunnverdier i personalet og involvering av elevene og foreldrene. Så får vi håpe at vi ikke sikter på for mange mål samtidig!