Det har vært stille her på bloggen lenge nå - veldig stille. Det har det ikke vært i min skoleverden. Tvert imot!
Det er travelt på en skole i mai - veldig travelt.
Og travelhet er ingen god ting, selv om vi kanskje lever i travelhetens tidsalder. Travelhet er nærmest blitt et statussymbol; er du travel har du mye på gang, er suksessfull og har et innholdsrikt liv!
Jeg leste et sted at travelhet kan hindre samtale og undring. Travelhet er " å stå stille" til tross for aktivitet. Travelhet er å være fastlåst, gått i stå, man er ikke til stede. Travelhet setter samtalen ut av spill.
Av alle latterlige ting er ingen så latterlig som å ha det travelt, sier Søren Kierkegaard.
Jeg har bestemt meg for å slutte å snakke om at jeg har det travelt :-) Jeg skal begynne å undre meg istedet. Undring kan nemlig sette igang en samtale. Den danske teolog og filosof Løgstrup sier at "undringen vokser og modnes fram. Det er forskjell på forbauselse og undring. Forbauselse er noe plutselig og går raskt forbi, mens undringer har varighet i seg."
Våren er ei fin tid å undre seg. Jeg undrer akkurat nå på hvorfor vi i skolen ofte bekymrer oss for at mange elever har det altfor travelt med allskens aktiviteter, samtidig som vi lar oss provosere av ungdommer som har all verden av tid og som ikke stresser med noe...?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar