søndag 6. mars 2011

Lærerne utfordrer hverandre i læringssyn og vurderingspraksis!

Fredag i siste uke fikk jeg innblikk i en ny vurderingsform på skolen vår. Det var naturfag på 9. trinn – og temaet var seksualitet og samliv. Lærerne viste og forklarte meg at de hadde jobbet med temaet en stund, og nå var det klart for vurdering. De hadde hatt en diskusjon på teamet om hvilke vurderingsform de skulle bruke, - og ble slett ikke enige. To av lærerne ønsket å prøve ut debatt som vurderingsform – og sånn ble det.
Jeg ble satt inn i opplegget – som gikk ut på at elevene var delt inn i grupper på 4 – 6 elever. Hver gruppe fikk en case – oppgave de skulle sette seg inn i individuelt først, så skulle gruppa debattere problemstillinger i tilknytning til casen. De hadde gjennomgått vurderingskriteriene på forhånd, og elevene hadde fått dem utdelt. Lærerne var med i timene til hverandre for å hjelpe til med vurderingsarbeidet. Også de lærerne som valgte skriftlig prøve som vurderingsform stilte opp for å hjelpe og lære i de to klassene som var ”piloter”.

På kriterieskjemaet brukte de begrepene Begynnende grad av måloppnåelse, Grunnleggende grad av måloppnåelse og Høy grad av måloppnåelse. Innledningen på skjemaet var henvisning til kompetansemål i K06; drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, abort osv

Her er et eksempel fra høy grad av måloppnåelse i en av casene: Grunngir sine påstander. Benytter lovverk i sin argumentasjon. Viser respekt for andre debattanter. Kan vurdere, drøfte og kritisere ulike påstander knyttet til abort og ultralyd. Knytte dette til saker i media.

For meg var det en utelukkende positiv opplevelse å være tilstede i deler av timen – jeg så svært mange aktive elever, og hørte innimellom argumentasjon som virkelig viste at enkelte kunne samtale og argumentere på høyt nivå!
Spontanreaksjon fra elever jeg spurte om hvordan de likte dette var: ”Dette var bra…….Jeg fikk kanskje ikke vist meg fram nok – lærerne var jo der ikke hele tiden mens vi diskuterte…..Jeg liker at vi må finne argumenter og diskutere…..Jeg syns noen av spørsmålene var litt for enkle – litt for opplagt svar...”

Lærerne var tilfredse, så noen svakheter, men var strålende fornøyde med at de hadde vurdering klar uten å måtte rette nok en prøve! De mente de hadde godt grunnlag.

Hva slags læringsteori/læringssyn tar lærerne utgangspunkt i her – og hva bunner diskusjonen på teamet muligens i?

Olga Dysthe skriver i artikkelen ”Læringssyn og vurderingspraksis” om lærernes  vurderingskompetanse – og sentralt i en slik kompetanse er evne til å være i kontinuerlig dialog med elevene – og de må ha syn for både individuelle og sosiale sider ved læring. Hun skisserer de tre mest sentrale læringsperspektiv som er framme i debatten i dag:
Behavioristisk læringsteori: kvantitativt syn på kunnskap og læring. Kunnskap er noe som en tilegner seg og dermed har eller eier. Hvor mye vet en elev innenfor et område? Typiske vurderingsformer er testspørsmål, utfyllingsoppgaver og kortsvarsoppgaver.  Byggeklossprinsippet satt i system! ( Dysthe betegner dette som foreldet intelligens- og læreplanteori)
Dersom mappemetodikk brukes inneholder mappene i stor grad: svært detaljerte målark, stensilerte avkryssings- og utfyllingsark, prøver og tester. Mappearbeid består hovedsakelig i å sette inn ark og prøver i perm. Mappa brukes i samtaler om hva prøvene viser.

Kognitivt læringsteori: legger vekt på at det er som deltakere i et fellesskap at vi lærer (løftet fram de siste 20 - 30 åra) ;forstår elevene generelle prinsipp innenfor temaet, og bruker de metoder og strategier som er nyttige for problemløsning?
Dersom mappemetodikk brukes inneholder mappa mer omfattende(skriftlige) oppgaver, selvrefleksjon har stor plass, egenvurdering er en sentral del av mappa, individuelle oppgaver står i fokus.

Sosiokulturell læringsteori: legger vekt på at elevene blir motivert av å delta i et læringsfellesskap, og det betyr igjen at vurdering må gjennomføres i fellesskapet, ikke utelukkende være noe som skjer mellom læreren og enkelteleven. Hvordan er kvaliteten på elevdeltakelsen i aktiviteten og i meningsproduksjonen?
 Dersom mappemetodikk brukes inneholder mappa både ferdig elevarbeid og eksempel på prosess, eksempel på tilbakemelding fra medelever og lærer, dokumentasjon på fellesarbeid (”Mitt bidrag var viktig fordi….”), selvvurdering ( både faglig og som deltaker)

De to siste krever andre vurderingsformer som gir elevene mulighet for å demonstrere kvaliteten i sin deltakelse i en aktivitet/tema; omfattende skriftlige oppgaver, prosjekt, kombinasjon av praktiske og teoretiske oppgaver.
Elevene blir ikke objekter for vurdering, men deltakere i ulike sider ved vurdering.

Jeg skal spørre lærerne om hva som ligger til grunn for at de valgte ulike vurderingsformer, og hva de begrunner sine valg med. Jeg skal også spørre om elevene var deltakende i å lage kriterieskjemaet. Og jeg skal gi dem støtte og oppmuntring i arbeidet med å prøve ut nye vurderingsformer! Og spesielt vurderingsformer som både fremmer dialogen og som støtter opp under kunnskapsløftets perspektiv på læring.

Dysthe konkluderer med at Kunnskapsløftet bygger på en kombinasjon av kognitivt og sosiokulturelt perspektiv på læring – og det må føre til at klasseromsbasert underveisvurdering må ha høy prioritet. Den må være en integrert del av undervisninga, og ikke et haleheng til slutt.

Jeg skal spørre lærerne og skrive om det her – og det aner meg at debatten etter Hattie og metaforskning som sier at selvvurdering har suverent størst effekt på læring, også må få plass i denne sammenhengen. Hvilken selvvurdering snakker vi om?







2 kommentarer:

  1. Igjen et grundig og interessant innlegg, Ester. Kunne også vært interesant å høre hvilke svar du får fra lærerne når du spør om hvorfor de valgte den evalueringsformen som de valgte. Hvilken praksisteori er det som styrer valget? En bevisst oppfatning om hvilken kunnskap de skal vurdere? Innenfor sosiokulturell læringsteori legges det mer vekt på prosess enn på produkt, mer vekt på deltakelse i sosiale praksiser enn på tilegnelse og gjengivelse av informasjonsbrokker. (Jfr f. eks. Lave og Wenger i kompendiet). Hvordan ser DU på disse ulike teoriene om læring og kunnskap? Kan vi for eksempel betrakte dem som ulike veier til forståelse av meget komplekse sammenehenger, som ikke kan forstås på bare en måte?

    SvarSlett
  2. Jeg har spurt, og får til svar at de ikke bevisst tenker på hvilken praksisteori og læringssyn de bygger på. De er bevisst på hvilken kunnskap de skal vurdere, - og strever med å finne den beste måten å gjøre dette på.

    Jeg synes det er utrolig interessant å diskutere og reflektere rundt teorier om læring. Jeg er selv i en "prosess" og heller nok mot det du skriver om ulike veier.

    SvarSlett