tirsdag 8. mars 2011

Aksjonslæring - en måte å komme videre på?

Jeg har snakket med mine nyskapende naturfaglærere, som gjennomførte debatt som vurderingsform i temaet sex og samliv. De forteller at de har gjort mange nyttige erfaringer - og er nå i en prosess hvor de evaluerer og reflekterer over det de har erfart. De sier at denne debatten er en slags finale i vurderingsarbeidet med temaet sex og samliv. De har gjennomført mange ulike aktiviteter i klasserommet, og har skaffet seg et godt  vurderingsgrunnlag underveis. Har de tatt med elevene i utarbeidelse av kriterier?( mitt spørsmål) Ikke sånn direkte denne gangen, - men de har gjort det på et annet emne, og denne gangen hadde de samtale i klasserommet om hva et godt argument er o.l. Tror de at elevene lærte noe av dette?Lærte de like mye som om de hadde hatt en skriftlig prøve? Ja, så absolutt. De trenger å øve seg på å debattere og begrunne sine synspunkt og knytte dem til det faglige.

Var debatten tilpasset ulike nivå? Ja, elevene ble delt inn i diskusjonsgrupper delvis etter nivå, og de faglig sterkeste fikk den mest utfordrende casen å diskutere. Faglig sterke elever trenger også skikkelige utfordringer!

Bedriver naturfaglærerne aksjonslæring uten at de er klar over det?
Aksjonsforskning eller aksjonslæring handler om en måte å forholde seg på – en måte å tenke skoleutvikling på ut fra verdier og holdninger som ligger til grunn for yrkesutøvelsen. Samhandling er helt nødvendig - det er snakk om læring i en sosial sammenheng. De som arbeider i skolen blir aktører i egen hverdag.
Fasene er: planlegging - handling - observasjon- refleksjon. Planlegging kommer alltid forut for handlingen, men er grunnlagt på bakgrunn av refleksjonen.  Det skal være grundighet og systematikk i prosessen.

Det er svært mye som minner om aksjonslæring i det som naturfaglærerne, helt på eget initiativ, bedriver.
For skolen blir det viktig å sørge for at de fortsetter å reflektere,tør å skaffe seg nye erfaringer - og tar med elevene i refleksjonene. For skoleledelsen blir det viktig at det blir lagt tilrette for at de deler sine erfaringer med andre lærere.Og her er vi inne i et spenningsfelt ; "utviklingsarbeid som krever samarbeid er utfordrende i skoler siden arbeidet i stor grad er strukturert i form av individuelle timeplaner, som gjør at den reelt disponible tiden for utviklingsarbeid og møter er begrenset" (Irgens i Kompetent skoleledelse, 2010). Vi får gjøre så godt vi kan - og bruke den tida vi har på beste måte!

3 kommentarer:

  1. Skulle gjerne ha hørt de elevdebattene om sex og samliv! Enig i at naturfaglærerne "dine" driver en aktivitet som har mye til felles med aksjonslæring. Kanskje det gjelder andre lærere også? Jeg lurer på hvordan de/dere håndterer refleksjonsprossene. Blir de for eksempel dokumentert på noen måte? Eller: Har dere fora som bringer refleksjnene ut i det kollektive rommet, slik at de blir en del av skolens/organisasjonens læring?
    (Et tips: ta gjerne inn litteraturreferanser i slike tekster som du skriver på bloggen din nå.)

    SvarSlett
  2. Veldig artig å lese om debatt som eksempel på vurderingsform, og så fine vurderingskriterier de hadde satt opp!! Så har en jo som du skriver muligheter til å trekke inn elevene i dette arbeidet også. En må jo få en viss trygghet selv før en når alt en kan tenke seg å gjøre. Dysthe beskriver godt om hvor viktig hun mener at dialogisk vurdering er og hvorfor.
    Enig med deg om at de ligger tett opp mot aksjonslæring. Det er vel det å gjøre det med bevisste øyne helt systematisk som gjenstår. Lykke til videre!

    SvarSlett
  3. Takk for det! Enig i at Dyste peker på kjernen i vurdering - nemlig dialogen.

    SvarSlett